Sammendrag. Justyna

«Den felleskulturelle skolen» An-Magritt Hauge kap.1,2,5.

Undervisning av elever (etniske norske og minoritetselever) består av mange punkter. Det er organisering av selve undervisning (både før, under undervisningen og etter), innhold dvs. hva undervisning skal dreie seg om, elevens fokus på tema dvs. at de blir aktive i timen og interessert å lære. Vi må ta hensyn til elevens erfaringer, forutsettinger, interesser og ikke minst deres verdieier. Det siste har stor betydning for minoritetens barn som har ulik kulturbakgrunn. Andre viktige faktor er motivasjon, skape lyst til å lære og nysgjerrighet.

Ved opplæring eksisterer en kumulativ læring dvs. at læringskomponenter bygger på hverandre og en slags meningsopplevelser dvs. at opplæringen tilpasses til elevens sine muligheter og prøve å være konkret. For at en elev skal huske tema og begrepene må det gjentas flere ganger i ulike sammenhenger og på tvers av ulike fag. For å oppnå best mulig resultat i dette lærer prøver å samarbeide med hverandre. Det gjelder også samarbeid med tospråklige lærere i situasjonen hvor skolen er flerkulturell og i klassen er minoritetselever. Slik samarbeid kalles for trekant samarbeidet fordi ofte deltar tre partnere. Det er kontaktlærer, lærer i særskilt norsk og tospråklig lærer. Det som er viktig at alle tre er likeverdige partnere. Noen ganger /steder tospråklig lærer har funksjon som både tospråklig lærer og særskilt norsk lærer. En sånn situasjon er det to partnere. Samarbeid kan ha ulik struktur fra skole til skole og fra kommune til kommune.

Mange av tospråklige lærere jobber bare noen timer på hver av skolene og det kan begrense samarbeid, planlegging og regelmessig gjennomgang av stoffet, tema. Dersom ressursen til den tospråklige læreren er for liten kan «periodisere» dvs. samle timer slik at to l blir lenger omgangen på vedkommende skole å delta i all planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av temaer.

Under Planlegging er vesentlig å diskutere innholdskomponenter (fra hvilke fag), ordforråd, hvilke aktiviteter skal benyttes, hvilke materiell skal skaffes osv. og informere om det viktige.

Regelmessige møter kontaktlærer - tospråkliglærer, kontakt og planlegging hjelper for både tospråkliglærer og selve eleven. De kan planlegge et samarbeid på tvers av klassetrinn og med det samme ulik alder på elever. De kan jobbe med det samme temaet og samarbeider i ulike faser av tema og / eller prosjektarbeidet. Eksempel kan være samfunnsfag og ulike kulturer, tradisjoner, matvaner. Sammenligne språk, religion og livssyn eller ta tema som årstider osv. Et slikt team samarbeidet mellom lærere og tospråklig lærere gir fleksibilitet av gruppedannelser og timeplanlegging, kan heve elevens individuelle kompetanser og grunnleggende ferdigheter nevnt i Kunnskapsløftet (lese- og skrive ferdighet). Det er veldig viktig for elever med norsk som andre språk.