Tospråklig lærenes rolle.

Sammendrag om tospråklig lærenes rolle - arbeidskrav 2

I alle (så langt lest) faglige bøker som handler om minoritetsspråklige elevers skolemestring, kan vi lese følgende: "Eleven må ha en tospråklig lærer" og videre kan vi finne omfattende begrunnelse om hvorfor.

Forfatterne: J.H. Schultz, A.M. Hauge og H. Store i boka "Ingen ut av rekka går" (2002), er blant dem som mener det samme, og disse kommer med forklaring om basisbehovene til alle elevene uansett hvilken bakrunn de har. Det gjelder naturligvis også de språklige minoritetselevene.
De kommer med noen punkter som (de mener) må betraktes som de første behovene i en trygg opplæringssituasjon:

* Å forstå det læreren og det de andre i klassen sier. Uten å forstå, kan du vanskelig tilegne deg  innholdet som formidles. Du ser ikke nødvendige sammenhenger, har ingen muligheter til å trekke konklusjoner og har liten mulighet til å utføre logiske handlinger.

* Å se mening og sammenheng i de ulike opplæringssituasjonene og i fagstoffet som skal læres.
   De mener at det du lærer i èn situasjon, står i logisk sammenheng med andre situasjoner. Alle elever har
   egne erfaringer. Skolen må bygge på de kunnskapene og erfaringene elevene har med seg fra livet utenfor
   skolen. Det handler om kontinueten i skoledagen.

* Å få mestringsopplevelser. Å oppleve mestring er grunnleggende for å lære, for å  få et godt selvbilde
   og å holde oppe det kognitive motet. En elev som sjelden eller aldri får oppleve å kunne noe, å lære
   noe nytt og få anerkjennelse for det hun/han mestrer, kan lett miste troen på å kunne tilegne seg ny
   kunnskap.

*Å oppleve identifikasjon, gjenkjenning og tilhørighet. I en læringssituasjon er det grunnleggende at
   opplevelsen av fremmedhet reduseres og følelsen av tilhørighet styrkes. Det gir ingen god opplevelse når en situasjon er fremmed; når man ikke gis mulighet for å kjenne seg igjen eller føle tilhørighet.

Momenter over gjelder alle elever, men mens de fleste majoritetsspråklige elever gjerne opplever identifikasjon, gjenkjenning og tilhørighet i skolevirkeligheten, står minoritetselever ved siden av dem som elever med "særskilte behov". Det er de ikke. De er ikke funskjonshemmende! Det er opplæringssituasjonen som må tilpasses særskilt for å få oppfylt disse allmenne behovene. Det er det som er tankevekkende, og det er her rollen av tospråklig lærere kommer tydelig fram! Det er her "jobben vår" begynner. Først og fremst den sosiokulturelle rollen!
Det er vi som må signaliserer til skolen (basert på våre egne medbrakte bagasje med de samme behovene i starten og opplevelser/erfaringer som resultat) at alle lærere må støtte elevenes bakgrunn og erfaringer. De erfaringene, det er bare VI - tospråklige lærer/medarbeider, som kan formidle videre til dem takket være vår tospråklighet.
Elevene skulle også oppfordres til å benytte morsmålet på skolen: MINORITETSSPRÅK MÅ GIS STATUS! Det gjelder enten man har tospråklig lærere på skolen eller ikke.

Dette opplever jeg IKKE på skolen min. Barna oppfordres til å snakke norsk hele tiden, leke med norske barn, se på norske barneprogram hjemme osv,. Jeg forstår den ene siden av saken: gode norskkunnskaper er nøkkelen til integrering av elevene/innvandrere, men det omvendte er kanskje enda viktigere- at det er integrering som er nøkkelen til utvikling av gode norskkunnskaper?

Forfatterne sier videre at språk er en sosiokulturell tilstand som påvirker atferd hos mennesker i et språksamfunn. Hvilken atferd har "våre" elever som ikke kan snakke norsk? Hva slags kvalitet har de i sin hverdag mens de lærer seg det språket?

Forfatterne påpeker at en må ikke bare tenke på hva barnet skal bli når det har lært seg tilstrekkelig norsk, men også SE på hva slags betingelser som skal til for at barnet skal ha et bra liv her og nå.

De fleste norske lærere er opptatt av "hva barnet skal bli", men ikke alle er klar over de betingelsene. Derfor burde alle elever møte tospråklige lærere. "De er den alle beste sosiokulturelle støtten de kan få" skriver forfatterne.

Spørsmålet som dukker opp til sist, men ikke minst: er rollen vår like viktig for skolen (ledelsen, kontaktlærere, foreldre) i det norske skolesystemet i forhold til rollen til "våre elever"?



                                                    

Ps. Bildet av hverdags utfordring (en av dem): noen elever fra Thailand vil ikke ut i kulda. Denne gangen "var det ikke så kaldt allikevel" - sa de. Vi laget lys i melkekartonger:-)

......og her er det neste utfordringen! Dette er: "God dag" på eritreisk. Vi kan si "HADERKUM".