"Kan skolen forbedres?" - sammendrag

Hei alle sammen!

I forbinnelsen med  vårt tema til prosjektet: " Hvilke faglige og sosiokulturelle utfordringer opplever tospråkliglærere i det norske skolehverdagen?" har jeg tenkt å finne ut nærmere, hva betyr begrepet "sosiokulturell" og hvilken sammenheng har det meg faglig utfordring (eller nærmere: kan det ha?) i jobben vår?
Boken "Kan skolen forbedres" av A. Birkemo og H. Bonesrønning (2006) bygger blant annet på resultatet fra prosjektet "Fra ressurs til resultat" og det er derfor vekket den min interesse med tanken på om slike begreper som "mangfold, tospråklighet" har blitt nevnt (og hvordan hvis slik) i dette prosjektet. Er vi inkludert i de skolepoliske ambisjoner at Norge skal ha verdens beste skole?

I denne boken skisseres det en modell for et forbedringsarbeid og forbedringsstrategier som har dokumentert effekt, samtidig presenterer den de sentrale problemstillingene som enhver skole kan oppleve i hverdagen.

Sammenheng mellom sosiokulturell bakrunn og prestasjonsnivå er blant dem. Sosiokulturell bakrunn ses som en funksjon av det materielle og sosiokulturelle ressurser som finnes i elevens hjem/hjemmemiljø: materiell velstand, foreldres utdanningsnivå, familiestruktur (eleven bor sammen med både mor og far eller ikke), og familiens språkbakgrunn, dvs om familien snakker norsk eller et annet språk hjemmet. Med dette som utgangspunkt belyses følgende problemstilling: hvilken betydning har elevenes sosiokulturelle bakgrunn for deres faglige funksjonsnivå?

Basert på vår egen erfaring, både privat og fra egne opplevelse (ikke minst etter tidligere prosjektet om samarbeid mellom minoritetspråkligforeldre og skolen), kan vi komme med mange eksempler "tatt fra livet", som avspeiler denne sammenheg, selv om ingenting er fasit her. Det kan det ikke. Tiden endres hele tiden , men allikevel noen historier gjentar seg:  elever fra hjem der det ble snakket norsk majoritetselever) har best faglig funksjonsnivå i forhold til elever som ikke har norsk som første språk. Det er disse elever vi treffer i skolehverdagen som tospråkliglærere og deres sosiokulterelle utfordninger blir en del av våre utfordringer.

Arbeidskrav 2

                  Stilling: Hvilke organisatoriske, faglige og kulturelle utfordringer møter vi som tospråklige lærer i det norske skolesystemet og hva kan vi lære av andre land? I stillingen vår stiller vi tre spørsmål. Vi er nysgjerrige om forskjellige typer av utfordringer som møter tospråkliglærer i arbeidsmiljø. I den første teoretiske delen, skal vi forklare hvilke utfordringer mener vi. Det er nyttig å fordype begreper som  organisatoriske, faglige og kulturelle utfordringer.  Om organisatoriske utfordringer skal vi prate om loven.  Det er blant annet Veiledningen L 97 og Krav for tilsetjing i grunnskolen (§ 14-2.), som sier om tospråkliglærers rolle og utdanning. Det finnes også mange studier som diskuterer hva slags arbeidsforhold morsmålslærere og tospråklige lærere har i Norge (Lund 2004, Mousavi 2005, Tefre, Åse, 1997). Vi syns at det er viktig å referere til teoretiker som skrevet om dette emne. Forskningen viser at tospråkliglærer  er en marginalisert gruppe i det norske utdanningssystemet (Lund 2004; Aamodt 2004; Mousavi 2005). 

Målet vår er å vise hvordan teori virker i forhold til praksis. Til å illustrere det best mulig, skal hver av oss jobbe med saken på hver sitt område: Nath og Le-Hai i Kristiansand, Justyna i Vennesla og Malgorzata i Tvedestrand. Vi skal  undersøke hvordan tosprakliglærer jobber i England og i Polen. Hvordan er det organisert i disse land? Kan de være inspirasjon for Norge?Alle av oss skal søke svar på samme spørsmål. Hva er  tospråkliglærers rolle i disse steder? Hva sier ledelsen om tospråkliglærers tildelt rolle? Er den behandlet som morsmålslærer, tolk, megler i konflikter, sekretær eller  assistent  for norske lærerne? Vi skal sammenlikne ledelsene på overnevnte kommuner og land. Hva slags skolerelatert ansettelsesforhold har tospråkliglærer som vanlig? Jobber de i mange steder samtidig? Hvilke kompetanser har tospråkliglærer? Er det relevant til det som krever den norske loven? Er det kontroll fra den norske læreren? Er det en stress faktor? Hvordan  samarbeider ledelsen med tospråkliglærer? Har morsmålslærere i skolen  samme status  som vanlig lærer? Opplever de marginalisering eller føler de at skolen legger til rette for dem? Hvordan blir lærens kompetanse utnyttet? Kan vanlige lærer bruke ressurser som tospråkliglærer har? Bruke de tospråkliglærers kunnskap om andre landet og kultur?I prosjektet vårt refererer vi  til forskjellige steder til å få helhetig bilde av tospråkliglærer rolle i praksis. Vi skal vise den i forskjellige aspekter og peke på både likeheter og ulikeheter. Vi skal skrive fra egen perspektiv, men vil også sammenlikne vår erfaring med andre som jobber som tospråkliglærer.Vi har begynt å samle litteratur som handler om emne og  studerer den.  A B Lund og T. Åse fordyper samme problemer og fra de to teoretikerene har vi begynt.

Arbeidskrav 1

I prosjektet vårt skal vi ta opp følgende problemstilling:

Hvilke organisatoriske, faglige og kulturelle utfordringer møter tospråklige lærere i det norske skolesystemet og hva kan vi lære av andre land?

Del 1. 2 Fordelingen av ansvar og oppgaver.

I denne første fasen i planlegging av prosjektet vårt har vi tenkt å undersøke forholdet mellom ledelsen og tospråklige lærere i våre kommuner. Derfor skal alle medlemmene jobbe med saken på hver sitt område; Nath i Kristiansand, Justyna i Vennesla, Malgorzata i Tvedestrand.  Vi skal også prøve å finne ut om det finnes tospråklige lærere i andre land, for eksempel i England og i Polen som blir Marinas og Aleksandras oppgaver.

Hvordan fungerer tospråklige lærere der?

Alle av oss skal konsentrere seg på det samme tema med et forsøk på å utdype dette så mye så mulig.

 Del 2.  Prosjektbeskrivelse

Å flytte til et annet land er aldri noe som kommer lett. Det er en alvorlig avgjørelse som har dype konsekvenser for hele familien. De minste kan finne seg rask i det nye systemet, eller de kan ha store vansker med tilpasning i de nye omgivelsene. Et helt annerledes språk og kultur gjør det vanskelig. Skolen er en viktig arena for alle elevers videre utvikling, både sosialt og faglig, men med tanken på minoritetsspråklige elever kreves det enda mer kompetanse i dette arbeidet. Arbeidet som skal være et inkluderende, stimulerende og berikende læringsmiljø for alle elever. Og sist, men ikke minst, minoritetsspråklige.

 I prosjektet vårt vil vi undersøke hvordan våre kompetanser kan vises i handling, slik at vi kan bidra til at både majoritets- og minoritetsspråklige elever opplever skolen som et meningsfullt og relevant sted for læring og sosialisering.

Mange av oss mangler formell kompetanse for jobben som lærer etter gjeldende norske lover. Hva sier den norske loven i forhold til våre kompetanser?

Vi har lyst til å starte med ledelsen på våre respektive skoler, hvordan det er organisert og regulert i forhold til minoritetsspråklige elever, og oss lærere. Vi vil sammenlikne ledelsene på overnevnte kommuner og land. Det er viktig for oss å vite hvordan tospråkliglærer ansettelsen er organisert: er det likt eller er det forskjell fra den ene kommunen til den andre.

.Inge Eidsvåg skrev så pent i boka si at uansett situasjon, så er det «menneske først» vi møter.

Hvordan har vi det? Føler vi at skolen legger til rette for oss og at vi er tatt vare på likt linje med majoritetsspråkliglærere? (For eksempel: hvorfor en norsklærer med utdanning i kun toårig pedagogikk kan jobbe som lærer, mens en minoritetsspråklig lærer som bare mangler 30 poeng til full utdannelse er bare vikar).

Dette fører til det neste spørsmålet som opptar oss, og videre har vi lyst til å undersøke hvordan situasjonen er når det gjelder faste stillinger.

Hva sier loven, og hvordan er det i praksis? (Eksempel over). Mange av oss stiller seg spørsmål i «stilhet», om hva som skjer med oss når det ikke er behov for «meg» som tospråklig/morsmål-lærer lenger (elever flytter fra et sted til et annet eller er ferdig med denne skolen). Ble vi også forflyttet selv kun av den grunnen?

Sist, men ikke minst: innholdet av selve stillingen: hvem vi egentlig er: tospråklige lærere, morsmålærer, tolk, sekretær, assistent eller «til hjelp» for majoritetslærere?

Det er mange flere spørsmål vi bærer i den «flerkulturelle bagasjen» vår. Mange, som vi kanskje ikke tenker over i den travle hverdagen. Det er ikke alltid lett å finne et svar når du er alene. Vi er nysgjerrige på om prosjektet vårt, og hvor vi er sammen, kan lede oss til forandring/endring til det bedre for alle parter.

Ikke alle av oss jobber som tospråkliglærere, men alle er enige i det at det er en spennende jobb!

Arbeidskrav 1

Gruppepresentasjon

Jeg heter Aleksandra Dlugosz- Szymanska og kommer fra Polen. Jeg bor i Vennesla og har vært i Norge i 4 år. Jeg er gift og har ett barn på 3,5 år. Jeg har studert i Polen og har en mastergrad i polsk språk.

 Jeg har fagbrev som barne- og ungdomsfagarbeider og nå er jeg lærling på barneskole.

Jeg heter Nath Men. Jeg er 36 år gammel, gift, har 3 barn, og kommer fra Kambodsja. Jeg har bodd i Norge i 6 år. Jeg bor i Kristiansand. Jeg jobber i barnehage som barne- og ungdomsarbeider, og samarbeider med Utdanningsdirektoratet som sensur til morsmål, Khmer. Jeg er utdannet sosiolog og pedagog på universitetet i Kambodsja. I hjemlandet jobbet jeg en del som lærer på lærerskole og som ansatt i nasjonalforsamlingen.

Jeg heter Justyna Strømmen og kommer fra Polen. Jeg har bodd i Norge i 15 år. Sammen med min familie bor jeg i Kristiansand. Jeg har tvillinger på 8,5 år. Fra hjemlandet er jeg utdannet jurist. Nå jobber jeg i Vennesla i barneskole som både tospråklig lærer og som assistent på skolen. 

Jeg heter Marina og kommer fra Russland. Jeg har bodd i Norge i 8 år. Jeg bor i Kristiansand. Jeg har bachelor i økonomi fra hjemlandet mitt og pedagogisk utdannelse fra fagskole. Har jobbet på skolen i Russland i 8 år.

Jeg heter Malgorzata Nodland og kommer fra Polen. Jeg har bodd i Norge i 23 år. Har en datter på 22 år.

 Jeg bor i Tvedestrand, hvor jeg jobber som tospråklig lærer og barne- og ungdomsarbeider på barneskolen. Jeg har jobbet i Polen som engelsklærer i 8 år. Fra hjemlandet mitt er jeg utdannet som korrespondent i engelsk og fransk.

Mitt navn er Le-Hai Trieu Nguyen og kommer fra Vietnam. Jeg har vært i Norge i 24 år. Da jeg reiste ut av Vietnam var jeg ferdig med 6.klasse. Det vil si at jeg hadde tatt grunnskole, videregående skole og høyskole her i Norge. Jeg har fått godkjent på Bachelor faglærerutdanning for tospråklige fra UiA i 2007. Jeg har fast jobb som tospråklige lærer på Mottaksskolen i 6 år nå.